God og dårlig kommunikasjon

Nå fikk jo vi så klart i lekse å skrive om hva som er god og dårlig kommunikasjon. Dårlig kommunikasjon kan jo være alt ifra dårlig artikulering til å bruke et dårlig kamera når man skal spille inn noe som skal ut blant folk. Hvis man ser på NRK og "programdamene" hadde artikulert seg dårlig, brukte slang og ikke var godt kledd, ville man jo heller ikke trodd at dette var noe seriøst. Forøvrig er de flotte menneskene på NRK veldig flinke selv om de ikke har noe imot å ta alt for mye i lisens.
Et godt eksempel på ekstremt dårlig kommunikasjon er programmet som gikk (går?) på TV2, nemlig "Sonen". Altså hvis du har sett et på Torsdag Kveld Fra Nydalen, der Morten Ram er "DJ Dan", så skjønner du omtrent hvordan sonen var.

Fikk ikke tak i noe bra klipp ifra Sonen, men her har du en smakebit på "DJ Dan"

God kommunikasjon derimot, som en god tale, nyheter på NRK og TV2, forståelige tekster og en morsom reklame her og der synes jeg fler kan begynne med.

Tøff med caps..

Sitter da i kantina å har hull i timeplanen, noe som ikke er så uvanlig, og ser på alle de flotte menneskene som går forbi. Det står blant annet to grådige flotte eksemplarer ved mikrobølgeovnen med så mye voks i håret sånn at man kan slå inn håret dems som en spiker i en vegg. Flotte capser har dem også.. Så han og kompisen står der å trykker, ikke bare trykker de, de SPAMMER, som man sier på godt norsk, den jævla mikrobølgeovnen for å teste om de skal klare å få inn et helt jævla år på timeren som bare går til 99. Joda, det er jo flott for dem det! Om jeg så blir 160 år gammel kommer jeg aldri til å forstå noen elementære ting; kvinners tenkesett, hobbygangstere med alt for lange klær og en røyk de ikke trekker inn, (Faen, skal man først stappe en røyk i kjeften og leke gangster, kan man vel like så gjerne trekke inn helvette og forkorte livet sitt med noen sekunder), hvorfor folk går idrett bare for å ende opp i kassa på Kiwi og hvorfor det på død og liv skal finnes ulv i Norge.

Selv gudene kjemper forgjeves mot enfaldighet!

Blogging...

Ja, nå har jeg da endelig klart å rote meg frem til det stedet hvor man faktisk kan skrive noe. Etter en drøy time med utforminger, bilder og tips på hva jeg burde gjøre, så fikk jeg begynne å skrive.
  Jeg har jo en noe splittet mening om blogging. På den ene siden har du alle de stakkars 16år gamle jentene som på dø og liv skal sitte å skrive om alt i livet deres til minste detalj, de har jo forsåvidt også gjort dette på forhånd på Facebook, så det blir mest copy/paste. På den andre siden har vi blogger som er skrevet på en slik måte at det faktisk blir interessant.. Ja til og med morsomt å lese. De skriver for det meste om nye, kanskje forvirrende opplevelser på en litt selvironisk og ellers ganske komisk måte.
Der kan jeg vel sitte å lese en stund!

Bare så det er sagt, så er dette under tvang..