Vær varsom-plakat

Vi skulle velge ut de tre viktigste paragrafene i vær varsom-plakaten, den absolutt viktigste for meg vil jo være den aller første paragrafen som omtaler ytringsfriheten. Selv om man skal begrense sin ytringsfrihet så er dette veldig grunnleggende for å kunne informere samfunnet, sette spørsmål ved makthavende og opplyse folket. Hadde det ikke vært for ytringsfriheten, hadde heller ikke Norge klart seg så bra som det vi har gjort. Vi har rett til å klage hvis vi mener noe er feil, vi har rett til å mene noe annet en de som sitter ved makten og vi kan selv velge hvem vi vil ha i regjering. Paragrafen lyder;
"Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn."

Neste paragraf jeg har valgt sier litt om kilder og kritikk til de. At man ikke skal stole på hvem som helst når man skal skrive en sak og at man skal dobbeltsjekke at informasjonen stemmer er veldig viktig. Jeg kan jo ringe til VG og si hva som helst, men de vil jo ikke tro på det hvis de ikke får det ifra mange flere eller en mer solid kilde. Hvis de skulle publisert nyheter bare for å selge aviser helt uten grunnlag hos kildene, hadde mange blitt feilinformert.
"Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk."


Den tredje og siste paragrafen handler om det at man må rette opp sine feil og være mer eller mindre ydmyk hvis man har gjort dem. Det er jo selvfølgelig ingen grunn for redaktøren i VG hvis det er en liten skriveleif eller trykkfeil i dagens utgave, men hvis de har trykket informasjon som er uriktig skal man beklage dette og rette opp det med en gang. Dette er viktig slik at man opprettholder en viss kontakt med pressen.
"Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig."

Opp, ned, frem og tilbake

Tittel: Snatch
Nasjonalitet: Storbritania
Sjanger: Thriller/komedie
Aldersgrense: 15år
Produksjonsår: 2000
Spilletid: 1time og 44minutter
Premiere: 01 desember 2000
Regi: Guy Ritchie
Medvirkende: Brad Pitt, Vinnie Jones, Dennis Farina, Jason Statham,
Benicio Del Toro, Mike Reid, Mike Serbedzija

Snatch

Det hele begynner som en ganske typisk britisk gangsterkomedie. Med et fantastisk arsenal av herlige karakterer gir "Snatch" deg en herlig følelse av lettere fortvilelse og "BAMF" følelsen (Badass motherfucker). Jeg får litt av den samme følelsen da jeg så Olsenbanden en gang for 100 år siden og litt av den Rambo feelen. Filmen tipper mer over til Olsenbanden enn Rambo riktignok, men Vinnie Jones som Bullet Tooth Tony er som alltid herlig! Vinnie Jones har nok ikke mye i sitt repertoar av roller, men han funker som iskald gangster.

Sigøynere er også en sentral del av filmen som er velkjente for sine evner til å forhandle, i alle fall til egen profitt. Her gjør Brad Pitt sin absolutt beste prestasjon hva jeg har sett! Han spiller helt glimrende i sin rolle som alkoholisert, kampingvognelskende slosskjempe til tross for sin mindre kroppsbygning. 

Det hele begynner med at de to mest sentrale figuren i filmen Turkish og Tommy, skal kjøpe seg ei ny campingvogn ettersom de akkurat har fått til en stor kamp for deres bokser. Etter dette blir det komplikasjoner utenom det helt vanlige, med både britiske, russiske og amerikanske gangstere, en iskald leiemorder, angivelige jødiske forretningsmenn, to inkompitente innbruddstyver og alle de fantastiske sigøynerne.

Det virker som de ikke har brukt noe særlig filter på filmen, i så fall har de gjort det gråere enn det London allerede er, dette gjør ingenting ettersom alle karakterene og handlingen er såpass fargerik. Det som også gjør mye er fortellerstemmen til karakteren Turkish (Jason Statham). Han har den typiske "gatesmarte", britiske stemmen. De bruker en veldig hurtig montasje, men samtidig relativt sløve folk noe som gjør det litt spesielt, men genialt. Det som også gjør det såpass bra, er noe Guy Ritche er kjent for, er det å ha flere karakterer med egne historier som til slutt møtes. Et fantastisk virkemiddel! 

Dette er et prakteksempel på å blande gangsterfilm, komedie og thriller. Skuespillere, regissør, lyd og lysfolk på sitt aller beste! Noe av det beste jeg har sett!

Bildeanalyse.. Javel!

Kanskje jeg skal være positiv og upartisk for en gangs skyld? Ja.. You wish!

Jeg mener at et bilde kan være tusen ord, men for å få en ordentlig kontekst så må man også skrive litt! Det finnes hundrevis med bilder av sexskandaler og kjendiser på fylla, men hvem bryr seg? Er man så stakkarslig og sjalu på andres liv at man nyter av å se mennesker (riktignok oftest idioter) drite seg ut på film burde man kanskje vurdere å gå til psykolog!
Uansett, jeg fikk i oppgave om å finne det mest "oppsiktsvekkende" bildet i media, jo det finnes litt å ta av, jeg gadd ikke sitte å lete i timevis etter et bilde som virkelig var på skakka, så jeg fant et som bilder dagens samfunn ganske bra. Saken var den at George Clooney BANNET (kan du tenke deg til noe så forferdelig?!) i sin nye reklamefilm. Bildet viser da stakkars George med svart sladd over munnen. Sladden er nemlig der for å representere at banning, det er ikke bra fordi at man blir mindre intellektuelt egnet til å møte hverdagens dialoger og hendelser. Som Penn & Teller ville ha sagt; "bullshit!". En 10åring kan alle banneord vi kan og litt til, for de er nemlig noe hinsides flinke til å plukke opp ting. Banning burde vært en plikt! Ja, en plikt! Fordi hvem og hva sier at vi ikke kan banne? Det er i dagens samfunn bare en sterkere måte å uttrykke seg på! for eksempel, hvis jeg sier ikke skriver "Det der var noe jævlig dumt!" mot for "Det er var fryktelig dumt!", så vil det bli mere trykk i utsagnet. Mens når man skriver er visa helt en annen.
Bildet viser det at voksne mennesker er redd banning og tror det er farlig, spesielt i det flotte Amerika. Fjern det forbanna pipinga ifra TV-seriene og la folk få uttrykke seg fritt, brenn bannebøker på barneskolen, bare gi total jævla faen!

Vær snill og grei forøvrig kan du banne å skrike så mye du vil!

God og dårlig kommunikasjon

Nå fikk jo vi så klart i lekse å skrive om hva som er god og dårlig kommunikasjon. Dårlig kommunikasjon kan jo være alt ifra dårlig artikulering til å bruke et dårlig kamera når man skal spille inn noe som skal ut blant folk. Hvis man ser på NRK og "programdamene" hadde artikulert seg dårlig, brukte slang og ikke var godt kledd, ville man jo heller ikke trodd at dette var noe seriøst. Forøvrig er de flotte menneskene på NRK veldig flinke selv om de ikke har noe imot å ta alt for mye i lisens.
Et godt eksempel på ekstremt dårlig kommunikasjon er programmet som gikk (går?) på TV2, nemlig "Sonen". Altså hvis du har sett et på Torsdag Kveld Fra Nydalen, der Morten Ram er "DJ Dan", så skjønner du omtrent hvordan sonen var.

Fikk ikke tak i noe bra klipp ifra Sonen, men her har du en smakebit på "DJ Dan"

God kommunikasjon derimot, som en god tale, nyheter på NRK og TV2, forståelige tekster og en morsom reklame her og der synes jeg fler kan begynne med.

Tøff med caps..

Sitter da i kantina å har hull i timeplanen, noe som ikke er så uvanlig, og ser på alle de flotte menneskene som går forbi. Det står blant annet to grådige flotte eksemplarer ved mikrobølgeovnen med så mye voks i håret sånn at man kan slå inn håret dems som en spiker i en vegg. Flotte capser har dem også.. Så han og kompisen står der å trykker, ikke bare trykker de, de SPAMMER, som man sier på godt norsk, den jævla mikrobølgeovnen for å teste om de skal klare å få inn et helt jævla år på timeren som bare går til 99. Joda, det er jo flott for dem det! Om jeg så blir 160 år gammel kommer jeg aldri til å forstå noen elementære ting; kvinners tenkesett, hobbygangstere med alt for lange klær og en røyk de ikke trekker inn, (Faen, skal man først stappe en røyk i kjeften og leke gangster, kan man vel like så gjerne trekke inn helvette og forkorte livet sitt med noen sekunder), hvorfor folk går idrett bare for å ende opp i kassa på Kiwi og hvorfor det på død og liv skal finnes ulv i Norge.

Selv gudene kjemper forgjeves mot enfaldighet!

Blogging...

Ja, nå har jeg da endelig klart å rote meg frem til det stedet hvor man faktisk kan skrive noe. Etter en drøy time med utforminger, bilder og tips på hva jeg burde gjøre, så fikk jeg begynne å skrive.
  Jeg har jo en noe splittet mening om blogging. På den ene siden har du alle de stakkars 16år gamle jentene som på dø og liv skal sitte å skrive om alt i livet deres til minste detalj, de har jo forsåvidt også gjort dette på forhånd på Facebook, så det blir mest copy/paste. På den andre siden har vi blogger som er skrevet på en slik måte at det faktisk blir interessant.. Ja til og med morsomt å lese. De skriver for det meste om nye, kanskje forvirrende opplevelser på en litt selvironisk og ellers ganske komisk måte.
Der kan jeg vel sitte å lese en stund!

Bare så det er sagt, så er dette under tvang..